Et Vintereventyr (Dismal Euphony)

Når ðreen gror i noryes dype sår Og vinteren med sin kulde den rår Da skaljeg atter heve sverd Ensom, tidløs ferd En grav skal ðli for hver av dem Dekket av snø og is Svakes legemer vil ðeve Som høstens løv Hardtðuen min skal spenne Intet kors vil seire denne Kamp... Når solen svinner hen (ðak åser) Lar han sverdet få sin hevn Og tårer av frost Skal ðli ðitre igjen Følg med meg (led meg) Yjennom skoyer (til et evig rike) Følg med meg (led meg) Over fjell og vodder av is (til det hinsides slott) Da vinteren kom Mørk og kald (med gny) En storm fra nord Med snø og frost (pany) Avsides en dal ðak fjell (med sinne og hat) Sverdstorm... Da falnes dogg Flommet i dalen Ulven fikk varmt kjøtt (å ete) Piler gjennom ðrystet Sverd over nakken Ilden fra gårder lekte Høyt mot himmelen