Hymne Til Havet

In Vain

Sammen seilte vi ut
 Våre fartøy var losset til randen
 Salmer ble sunget i natten
 Ankeret hevet fra sanden
 Kursen var satt
 Det knaket godt i skipenes skott
 Vevre never grep årene fatt

 Havets ulmende klang
 Kranset i evig slummer
 Sjeler som synger sin klagesang
 Midt i den mørke natt
 Vi rider over dønningene
 Det koker i gryende bølger
 Og stormen ere naere

 På brygga i havnen stod drengen igjen
 Og vinket adjø til de som fòr
 Skipet forsvant i horisonten
 I morgengryets glødende sol

 I generasjoner
 Har det vaert ved havets klageport
 De laerte sin sorg å glemme
 De laerte sin sorg å glemme
 Enker av havet

 Havets ulmende klang
 Kranset i evig slummer
 Sjeler som synger sin klagesang
 Midt i den mørke natt
 Vi rider over dønningene
 Synger de sin klagesang