I Total Triumf

In Vain

Mitt livstre råtnet bort i en strøm av forakt
 Jeg dvelte i skyggenes bekmørke blomstereng
 Avmaktsrustne kjettinger tvang meg i kne
 Lenket meg til det jeg ikke ville se

 Det jeg elsket ble til støv
 Alt jeg hadde kjært ble sakte fortært
 Svakhet ble kronet til konge

 Jeg reiser meg, suveren
 Med hodet hevet i all prakt
 Med blodet brusende hevet over all forakt
 I total triumf, et tempel i meg selv
 Jeg reiser meg suveren

 I en annen tid ville alt vært som før
 I en annen tid ville jeg aldri slått tilbake
 Jeg har aldri før vært våken
 Aldri sett så klart, som jeg nå gjør

 Jeg manifesterer som en koksgrå diamant
 Bølgen bryter over med en voksende kakofoni
 Bryggen knaker som en blodkarseksplosjon
 Min resolusjon er satt
 Ingenting er som før