Idyll (Postgirobygget)

Det var solnedgang det var latter det var sang det var sommerfri det var sjø og magi Det var deg og det var meg det var minner som aldri vil dø det var evighet og en sol som farga himmelen rød Det var øl berusende ord det var sommer det var sol det var hjerter i brann blikkstille vann alt på denne jord Og det var kjærlighet ja det var kjærlighet minner som aldri vil dø en sol som farga himmelen rød - Idyll Sommer'n var på hell dette var siste kveld vi lå på rygg jeg følte meg trygg men frys litt likevel Vi lå og så på stjernene og hørte på sangen fra tærnene vi visste begge hvor det bar og at vi aldri skulle glemme hvordan det var Det var øl berusende ord det var sommer det var sol det var hjerter i brann blikkstille vann alt på denne jord Og kanskje en dag vi sees igjen vi stopper og prater og du blir med meg hjem så ser vi med tiden hva som skjer mens vi tenker tilbake på minner og ler Det var øl berusende ord det var sommer det var sol det var hjerter i brann blikkstille vann alt på denne jord Og det var kjærlighet ja det var kjærlighet minnene vil aldri vil dø solen farga himmelen rød - Idyll Barbeint i varm sjø solen farga himmelen rød minnene vil aldri dø - Idyll