Morbide Illusjoner (Postgirobygget)

Jeg sitter på en kafé Og titter ut av vinduet Der går det en mann med stokk og hund Men jeg ser han kun en liten stund For I neste sekund I mitt indre blikk Blir han offer for rushtrafikk Han deiser I bakken og knekker nakken Det var blod overalt idet han falt Jeg tror jeg tenker for millioner Jeg tror jeg tenker på alt Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner som Legen min har kalt Morbide illusjoner Morbide illusjoner En jager raser forbi Med bomber og granater Og rett over gata står en mann med øks Og slår vilt rundt seg mens han prater En annen prøver seg på lukeparkering Men blir utsatt for kveldens Første motorsagpartering Et ansikt som ser meg og glinser av fett Blir plutselig hvitt - Ett skjelett Jeg tror jeg tenker for millioner Jeg tror jeg tenker på alt Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner Legen min har kalt Morbide illusjoner Morbide illusjoner Så pakker jeg sammen etter nok en dag Fylt av glede og velbehag Og utenfor er alt som før Det er ikke no'blod og ingen som dør Jeg tar trikken hjem da klokka er ti Til virkelighet fra fantasi En inneholdsløs relasjon Og en evig illusjon Jeg tror jeg tenker for millioner Jeg tror jeg tenker på alt Jeg tror jeg tenker på de reaksjoner Legen min har kalt Morbide illusjoner Morbide illusjoner