Sjelelaus (Evig Natt)

Her kor snøen lave ner, kvile mennesket i fred Ein stille søvn som vare for all evighet Her kor snøen lande mjukt, dysses barnergråt og frykt La tankar synka ner i jupet uten slutt Dynk mi tro i syndeflod, fornekt mi sjel... i et oppdikta spel... Love gull å grønne skogar, hellig liv t evig tid, døyv di frykt for støv ska du bli Sjelelaus e eg så vie mitt liv t synder å tvil Sjelelaus e eg så kjenne eg leve, uten å angra, uten å dvela Sjelelaus e eg så e fri fra lenkår så smis Sjelelaus står eg imot dei så dele ut frelsa og bot Der kor tankar blir t liv, dør all meining så di gir Kor all verdi blir målt i alt det me kan gi Hvis dei ser tebake på årås løp vil dei forstå At nøklen dei har blødd og streva for e vår Dynk mi tro i syndeflod, fornekt mi sjel... i et oppdikta spel... Love gull å grønne skogar, hellig liv t evig tid, døyv di frykt for støv ska du bli Sjelelaus e eg så vie mitt liv t synder å tvil Sjelelaus e eg så kjenne eg leve, uten å angra, uten å dvela Sjelelaus e eg så e fri fra lenkår så smis Sjelelaus står eg imot dei så dele ut frelsa og bot Nå kan du sjå ka du har kasta vekk livet på, ein himmel og et helvete Som ingen noggen gång vil nå