Møkkamann (Plumbo)

Langt inn i skauen ja så bor det en som ikke mange før har møtt bygda er på vakt og de hakke ro ja skauen skjuler noe fært og noe sprøtt Han er alrdi ned i bygda plant andre han lever ensomt på skogens høye tinn Vi veit når han er ute for og vandre vi kjenner lokta den følger nora vind For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjærrenga si han lokker på a med fløyte men dama er rein fantasi Før så levde møkkamannen med sin kjære i et lite hus men en dag fant hun en ennen en siden den gang falt livet hans i grus For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjærrenga si han lokker på a med fløyte men dama er rein fantasi når sola står på himmelen og vi sitter rundt et bord da er det lite tegn på liv i deg fra nord men plutselig går alt i svart og nora vinden flår det høres ut som tor med hammeren slår Det merkes på bygda om kvelden vi lokker døraog tar på lås og slå og se folk ute da er skjeldent alle vet hva som vil skje og hvor de skal gå For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjærrenga si han lokker på a med fløyte men dama er rein fantasi For det er møkkamann som er ute han er på leit etter kjærrenga si han lokker på a med fløyte men dama er rein fantasi